Vannområde Kragerøvassdraget

Vannområdet Kragerøvassdraget består hovedsakelig av innsjøen Toke med sine tilløpselver og elvestrekningen med sine innsjøer, som flyter ut i Kilsfjorden. Nedslagsfeltet omfatter 1150 km² med 108 registrerte vannforekomster. Høyeste punkt er på 910 m o.h.Vannområdet Kragerøvassdraget består hovedsakelig av innsjøen Toke med sine tilløpselver og elvestrekningen med sine innsjøer, som flyter ut i Kilsfjorden. Nedslagsfeltet omfatter 1150 km² med 108 registrerte vannforekomster. Høyeste punkt er på 910 m o.h.

Vassdraget grenser i vest til Nisser/Arendalsvassdraget (Nidelva vannområde) og i øst mot Skienvassdraget og Grenlandsfjordene. I hovedsak inngår 3 kommuner i vannområdet Kragerøvassdraget: Kragerø, Drangedal og Bamble. I tillegg berører nedbørsfeltet deler av kommunene Nome i nord-øst og Nissedal i vest. Kysten utenfor Vest Bamble og Kragerø inngår i vannområdet.

Kragerøvassdraget dekker et vidt spekter av landskap; fra høyfjellsområder, store skogsområder, spredte jordbruksområder og tettsteder. Oppstrøms Toke er vannområdet i det vesentlige uregulert med unntak av et mindre felt i vest på Gautefallheia og nordover. Her ligger det 2 kraftverk. Toke er en regulert innsjø og danner magasin for kraftproduksjon i 5 elvekraftverk på elvestrekningen Toke – Kilsfjorden. De syv vannkraftverk har en midlere årsproduksjon på ca. 123 GWh.

Fra 1600-tallet begynte utnyttelse av skogen med eksport av trelast, og vannveien var den naturlige transportveien for trevirke. Det ble behov for fløtningsdammer for å samle vann til fløtningen. Fløtningsdammene var enkle nåledammer og var ikke til hinder for fiskevandringen. Vannstrømmen drev også sager og møller med vannhjul. I dag samarbeider grunneiere om et lakseprosjekt, og fiskemuligheter vil være en vesentlig del av næringsutviklingen langs vassdraget.

Kystområdets bosetting var i tidligere tider blanding av kystgårder og fiskerboliger. I nyere tid er store deler av kysten utnyttet til fritidsformål, service og båthavner. Det allmenne friluftsliv er styrket i enkelte områder der en har regulert for dette, samtidig som andre områder er sterkt nedbygd. Det har medført at indre kyst er under sterkt arealpress. Båthavner og eldre utslipp kan ha bidratt til et uheldig marint miljø.

Kysten i dag må karakteriseres til å inneha intensiv og konkurrerende bruk. Det tenkes her på nyttetrafikk, yrkesfiskerier, generell båttrafikk, hyttebebyggelse og rekreasjonsbruk. Kystdistriktet har forøvrig den største konsentrasjon av yrkesfiskere mellom Østlandet og Sørlandet.


 

Mer om arbeidet med vanndirektivet lokalt og nasjonalt finner du på denne nettsiden: Vannportalen

Tilbakemelding