Kragerø har over tid opplevd store strukturelle endringer i næringslivet. Endringene preges av bortfall av tidligere viktige industriarbeidsplasser knyttet til skipsverft, offshorevirksomhet, annen mekanisk industri samt tremasseindustrien. I følge SSB har det i perioden 2008 til 2015 vært en vesentlig nedgang i sysselsettingen i Kragerø, fra 4761 til 4076 personer. Den seinere tid har en fått tilleggsutfordringer som følge av at Sykehuset i Telemark HF besluttet å legge ned sengepostene ved Kragerø sykehus. Sistnevnte nedleggelse medførte en reduksjon i antall årsverk fra 70 til 23 ved sykehuset i perioden 2010-2015. I tillegg til bortfallet av arbeidsplasser, skapte nedleggelsen økonomiske utfordringer for kommunen ved at en måtte styrke det kommunale helse- og omsorgstilbudet for derved å kompensere for bortfallet av helsetjenester som tidligere ble gitt i regi av lokalsykehuset.

I tillegg har vi heller ikke generell statistikk med oss: Kommunen har hatt en befolkningsstagnasjon, og befolkningsprognosene fram til 2030 er svakere for Kragerø enn for Telemark og for Norge sett under ett. Eldrebølgen er en større trussel i Kragerø enn nasjonalt, og arbeidsledigheten har vært relativt stor, spesielt hos ungdommen. Dagens næringsliv kjennetegnes ved få virksomheter med mer enn 30 sysselsatte, og mange små håndverksvirksomheter og enkeltpersonforetak. Frekvensen på nyetableringer er ikke så verst, men mange faller fra de første årene.

Med bakgrunn i disse forholdene, er det behov for et målrettet og systematisk arbeid for å tilrettelegge for næringsutvikling i kommunen.

Men Kragerø har også positive muligheter og noen sterke fortrinn!!

Strategisk utviklingsanalyse for Kragerø kommune er datert 22. februar 2017, og viser følgende konkurransefortrinn:

• Skjærgården
• Kragerø sentrum
• God forsyning av rent vann og kraft
• Bostedattraktivitet – nærhet til sjø og båtplass og/eller nærhet til kommunikasjon
• Pendling ut av kommunen (det gode bosted)
• Nærhet til kontinentet via Sandefjord, Kristiansand og Langesund

Omstillingsstatusen er gitt for årene 2017-2022, og omstillingsplanen er derfor skrevet for årene 2017-2022.

Leder for omstillingsprogrammet (programleder) er daglig leder for omstillingsorganisasjonen, og har ansvar for å drifte aktivitetene/tiltakene som styret setter i gang i programmet. Programleder samarbeider tett med kommunens næringsutvikler Geir Lia.

Nærmest samtidig med at Kragerø kommune ble tildelt omstillingsstatus, pågikk arbeidet med å stifte en ny næringsforening i kommunen. Kragerø næringsforening (KNF) ble formelt stiftet 30.08.2017, og det ble ansatt en daglig leder i 100 % stilling. Daglig leder Janna Pihl er en nær samarbeidspartner for lederen av omstillingsprogrammet i kommunen. I tillegg jobber begge tett sammen med kommunens næringsrådgiver Geir Lia, som er ansatt i Vekst i Grenland. Du finner programleder og næringsrådgiver på Rådhuset, og Janna på «Håndverkern» i P.A. Heuchsgate 24. Alle er innstilt på å ta næringslivet i Kragerø godt imot, selv om de vil ha noe ulike roller overfor næringslivet.

Hovedmålet er å bidra til 150 nye/sikrede arbeidsplasser i Kragerø i løpet av 6 år, for å erstatte tapte arbeidsplasser i kommunen. Dette er ingen liten jobb, og for å lykkes er vi avhengig av et bredt engasjement fra befolkningen, næringslivet i kommunen, stat og fylkeskommunen. I tillegg er det definert viktige delmål for den store satsingen dette er. Vi vil videreutvikle Kragerø!

Målsetningen til omstillingsarbeidet er 150 arbeidsplasser. Det som telles er arbeidsplasser som omstillingsmidlene bidrar til å sikre og/eller skape gjennom å støtte bedriftene på ulike måter (eks. ved støtte til utviklingsprosjekter, bedriftsrådgivning, kompetansehevende tiltak etc.). Vi teller arbeidsplassene etter en skjønnsmessig vurdering fra bedriftene selv, ved slutten av hvert år. 

Totalt er det satt av ca. 20,5 millioner kroner til omstillingsarbeidet. Av dette bidrar Vestfold og Telemark fylkeskommune med ca. 16,2 millioner og Kragerø kommune med ca. 4,2 millioner kroner. I tillegg er Innovasjon Norge med å delfinansiere enkelte sentrale prosjekter/verktøy som kan tas i bruk i omstillingsarbeidet.

Det er laget en omstillingsplan som begrunner og prioriterer hvordan omstillingspengene skal brukes. Midlene skal brukes til næringsprosjekter med vekstambisjoner. Omstillingspengene skal hovedsakelig brukes til planlegging og undersøkelser, ikke ordinær drift. Dette er de tre satsingsområdene, som midlene skal brukes innenfor:

1. Reiseliv og opplevelsesnæring
2. Innovasjon og utvikling i eksisterende næringsliv
3. Bosteds- og næringsattraktivitet

Et betydelig arbeid ligger til grunn for områdene hvor omstillingspengene skal brukes. I første fase av omstillingsprosjektet ble det gjennomført 18 dybdeintervju, i tillegg til en web-basert spørreundersøkelse. I alt 270 personer, herunder næringslivsledere, politikere og kommunalt ansatte, fikk tilsendt undersøkelsen. En mottok 156 svar hvilket innebærer en svarprosent på 58. Det er også gjort innhentet og sammenstilt en analyse av statistisk materiale.

Strategisk utviklingsanlayse for Kragerø kommune (PDF, 490 kB)